Fagartikkel
Telelogopedi på Sunnaas sykehus - Digital Språktrening (DiSt)
av Charlotte Barclay Rolfsen Gaasland
Introduksjon
Sunnaas Sykehus ønsker å gi personer med afasi et intensivt og individualisert språktreningstilbud, basert på europeiske retningslinjer (European Stroke Organization, u.å). Geografiske avstander, et logopedisk fagfelt delt mellom utdanning og helse, og mangel på logopeder skaper ulike logopedtilbud (Fredriksen & Kvisgaard, 2026; Stortinget 2024). Vi har gjennom flere år jobbet med å utvikle et tilbud som favner flere, og løsningen ble å gjennomføre språktreningen digitalt (Øra et al., 2020; Erlenkamp, u.å.) Mange personer med afasi er digitalt sårbare, men gjennom tilbudet «Digital Språktrening (DiSt)» og nye tekniske løsninger tilbyr vi nå intensiv språktrening over skjerm. Tjenesten gjennomføres og organiseres av en telelogoped (en logoped som utfører behandling/veiledning over skjerm). Denne artikkelen tar for seg innholdet i tjenesten og hvordan vi får det til. Hensikten er å dele erfaringer og å spre kunnskap om det faglige innholdet i tjenesten, og ikke minst den digitale fremgangsmetoden.
Tjenesteorgansiering
Lovverk
DiSt er et tilbud fra Sunnaas sykehus, og er forankret i Spesialisthelsetjenesteloven, Pasient- og brukerrettighetsloven og Folketrygdloven (Folketrygdloven, 1997; Spesialisthelsetjenesteloven, 1999; Pasient- og brukerrettighetsloven, 1999). Behandlingen gis i forlengelse av et opphold/vurdering på Sunnaas sykehus. For å få tilbudet DiSt kan ikke annen logopedisk oppfølging av samme diagnose pågå samtidig. Pasienten kan ikke parallelt få et kommunalt tilbud eller tilbud fra selvstendig næringsdrivende, med mindre tilbudet som gis samtidig dekker et annet logopedisk område som for eksempel kommunikasjonshjelpemiddel/alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK) eller dysfagi (spise- og svelgevansker). Den kan heller ikke pågå samtidig som pasienten er innlagt på et annet rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten (forskrift om godtgjørelse for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten, 2007). Årsaken er refusjonsavtaler og hva en kan få refusjon for.
Tverrfaglig organisering
For at tjenesten skal være så sømløs som mulig, og at telelogopeden skal bruke mest mulig tid på selve behandlingen, er DiSt bygget opp i flere samarbeidsledd. Tjenesten involverer henvisning internt fra overlege eller andre sykehuslogopeder, innkalling og fakturering fra sekretærer/kontor/poliklinikk, postforsendelse av digitalt utstyr og frankering fra Servicetorg (administrativt personale), teknisk sjekk fra Digital hjemmeoppfølgingsteam og prosessleder som holder i strukturen, implementering og videreutvikling av tjenesten.
Behandlingsprogram
Målet med tjenesten er å gi intensiv, tidsavgrenset, tilpasset afasibehandling til personer med afasi. Inklusjonskriterier for våre pasienter i DiSt er følgende:
Prioritering 1:
Må være pasient tilknyttet Sunnaas sykehus/eventuelt poliklinisk kontakt via Sunnaas sykehus
Afasi og/eller taleapraksi
Må beherske norsk godt nok til å kunne ha utbytte av logopedi på norsk
Subakutt fase etter hjerneskaden
Mangel på intensivt tilbud lokalt
Prioritering 2: Sunnaaspasienter i kronisk fase med mangelfullt tilbud lokalt og betydelig afasi eller taleapraksi
Pasientene kartlegges og vurderes av telelogopeden mens de er på Sunnaas sykehus eller poliklinisk (via videokonferanse) dersom de er henvist til DiSt i etterkant av Sunnaasoppholdet. Pårørende involveres i denne fasen ved behov. Det vil si der pasienten har afasi i den grad at pårørende må hjelpe til med å ta imot informasjon. Telelogopeden vurderes pasientens språknivå og utfall, samt digitale forutsetninger. Digitale ferdigheter kartlegges ved at pasientene prøver iPaden med integrert system, eller logger seg inn på en tjeneste med bruk av BankId. Pasientens språknivå kartlegges med deltester fra Comprehensive Aphasia Test, norsk versjon (CAT-N) (Swinburn et al., 2021) eller ved at telelogopeden får tilgang til tidligere kartlegging utført av henvisende sykehuslogoped. Pasientene får tilbud om behandling i 4 uker med 50 minutters språktrening 3-5 dager i uken (avhengig av behov og kapasitet) (Sunnaas sykehus HF, 2026). Etter vurdering, planlegging og tverrfaglig logistikk på Sunnaas sykehus eller poliklinisk, er pasienten klar for språktrening hjemmefra eller på helsehus/sykehjem. Pårørende/omsorgspersoner involveres og informeres etter behov, og pasienten får enten tilrettelagt iPad med Berntsenapp (Innocom, u.å) eller logger seg på egen enhet via Norsk helsenett Delta med lenke fra innkallingsbrevet som sendes ut på HelseNorge.
Tilpasset informasjon, "afasivennlig"
Informasjonen som gis til pasientene, enten sammen med iPadene eller på sykehuset under vurderingssamtalen, er afasivennlig. Alle informasjonsskjemaer, hvordan iPaden settes opp, kontaktinformasjon og annen informasjon er tilpasset til personer som har vansker med å lese og å forstå skriftlig informasjon. Dette gjelder også skjemaer som pasientene fyller ut når vi skal undersøke hvordan de opplevde DiSt og språktreningen, samt hvordan de opplevde den digitale løsningen. Også disse er tilpasset med ja/nei-spørsmål og skalaer, for å gjøre det lettere å svare. I tillegg gjelder det innkallingsbrevene på HelseNorge der vi så langt det lar seg gjøre har tilpasset malene i innkallingsbrevene slik at de skal være mest mulig oversiktlige. Dette er viktige steg i hvordan vi inkluderer personer med afasi mer i egen behandling og forståelse av sifre/tall, datoer, skriftlig og muntlig informasjon. Informasjonen er tilpasset i form av bildestøtte, korte ord, ja/nei-skalaer, skriftstørrelse og minimering av informasjon på samme side.
Informasjonsoverføring
Dersom en pasient allerede er henvist til eller har lokal logoped, tar telelogopeden kontakt i forkant av, eller ved oppstart av, hver behandlingsperiode. I løpet av behandlingsperioden gjennomfører telelogopeden en oppsummerende telefonsamtale med den aktuelle lokale logopeden. Hensikten med samtalen er å oppdatere den lokale logopeden og gi anbefalinger knyttet til den videre oppfølgingen. I tillegg utarbeider telelogopeden et oppsummeringsnotat som sendes til fastlege, pasienten og lokal logoped. Notatet inneholder konkrete anbefalinger for videre arbeid, samt en oppsummering av telelogopedibehandlingen. Dette inkluderer informasjon om språklig fungering i språktimene, oversikt over tiltakene som har blitt gjennomført, samt pre- og posttestresultater. Ved ønske og behov kontakter telelogopeden pårørende for å informere om språktreningen og videre anbefalinger.
Valg av digital løsning
I DiSt tilbyr vi to ulike digitale løsninger: Delta via norsk helsenett eller Berntsen via en iPad. Hvilken løsning den enkelte pasient bruker avhenger av flere faktorer. I den første kartleggingssamtalen vurderer telelogopeden hvilken løsning som kan være aktuell for den enkelte pasient. Valg av løsning avhenger av grad av afasi og hvilke språklige modaliteter som er mest affisert, andre utfall som f.eks taleapraksi eller apraksi, muligheter for bistand fra pårørende/andre nærpersoner og hva pasienten selv ønsker. Alle innkallingsbrev sendes ut på HelseNorge. Dersom pasienten ikke mestrer å benytte seg av HelseNorge (og pårørende ikke har tilgang til pasientens HelseNorge) formidles timeavtalene skriftlig eller muntlig til pårørende, og legges inn i pasientenes ulike timeplaner/oversikter.
Delta
I denne løsningen bruker pasienten egen PC eller iPad. I innkallingsbrevet på HelseNorge får pasienten vedlagt en lenke til norsk helsenett – Delta (https://delta.nhn.no/). Pasienten klikker på lenken, logger seg inn med bankID, sjekker av for kamera og lyd, og blir sendt videre til et digitalt venterom. Logopeden kobler seg opp til avtalt tid og slipper pasienten inn i det digitale venterommet. Før første time har pasienten allerede blitt kontaktet av Digitalt hjemmeoppfølgingsteam på Sunnaas som har gjennomført en teknisk sjekk og sikret at pasienten klarer å logge seg inn uten tekniske problemer. I Delta kan logopeden snakke med pasienten, dele skjerm og bruke chatfunksjonen. Noen pasienter har brukt egen PC, mens andre bruker iPad. Erfaringen vår tilsier at det er lettere med oppkobling via PC grunnet formatet og at det er enklere å bruke tastatur.
Denne løsningen er noe avansert da pasientene må logge inn med bankID og må følge en lenke fra innkallingsbrevet. Det krever derfor noe mer teknisk forståelse, tallforståelse, planlegging og kapasitet. Løsningen passer for lett til moderat afasi der det er de ekspressive ferdighetene som er hardest rammet og hvor pasienten eventuelt kun har milde impressive vansker. Den kan fungere for pasienter som har mulighet til å få bistand av pårørende hver time.
Berntsen
Denne løsningen er levert av Innocom og er en iPad med integrert system via Berntsen-appen. I innkallingsbrevet står det kun timer og henvisning til iPaden. Pasienten får enten tilsendt Ipaden per post eller får med seg en eske fra Sunnaas. Pårørende eller pasient henter esken på posten, etter avtale og planlegging med telelogoped. I esken ligger iPaden, lader, bruksanvisning og informasjon om tjenesten, samt returblankett til når iPaden skal returneres. Før iPaden sendes ut oppdaterer telelogopeden Berntsen-appen og iPaden, stiller inn lyd – og kamerainnstillinger og låser iPaden med guided access-funksjonen. Hjemme åpner pasienten/pårørende iPaden og setter den opp et ønskelig sted, kobler til lader. Logopeden logger seg inn i Innocoms nettsider hvor brukeren er koblet til den aktuelle iPaden (anonymisert) og legger inn timeavtalene. Timeavtalene dukker opp dag for dag på pasientens iPadskjerm, med påminnelse 5 minutter før timen. Når det er klart for time ringer logopeden inn via Innocomsystemet og pasienten får et anrop på Ipaden via Berntsen-appen. Pasienten trykker på grønn knapp, dette er det eneste pasienten fysisk trenger å gjøre, og timen kan begynne. Når timen er i gang kan logopeden snakke, høre pasienten og dele skjerm. Innocom har også tilgjengeliggjort chatfunksjon, men dette er ofte for avansert for pasientene som har behov for Berntsen. Når timen er slutt er det logopeden som avslutter timen ved å klikke på “avslutt” for pasienten. Pasientens iPadskjerm går da tilbake til hovedskjermen hvor neste time står. Ipaden er koblet til internett via simkort, så pasienten trenger ikke koble den til hjemmenettverket. På denne måten sikrer vi oss mot varierende tilgang og internettkvalitet hos pasientene.
Denne løsningen muliggjør digital språktrening for pasienter med alle grader av afasi, også de med betydelige vansker. Dette inkluderer moderate impressive vansker, svært nedsatt leseforståelse og skrivevansker samt pasienter som nærmest ikke har ekspressiv språkproduksjon. Den muliggjør også digital språktrening for pasienter som ikke har pårørende eller nærpersoner som kan hjelpe dem med oppkobling. Det eneste kravet som stilles til pasienten i selve språktreningen er at de må kunne trykke på en grønn knapp på skjermen.
Tiltak og vurdering
Det er flere tiltak som kan være aktuelle å jobbe med i DiSt. Telelogopeden tar utgangspunkt i pasientens egne mål, tidligere vurderinger, rapporter fra tidligere logopeder, beskrivelser fra pasient og pårørende, samt pretest, hvor det utarbeides konkrete tiltak. Tiltakene retter seg mot å bedre auditiv forståelse, språkproduksjon, lesing og skriving, samt tallforståelse. Det innebefatter også bruk av gester, kroppsspråk og kommunikasjonshjelpemiddel dersom det er aktuelt (og mulig over skjerm). Tiltakene hensyntar gjennomføringsevne dersom pasientene også har andre følgevansker etter hjerneslaget som motoriske vansker, synsvansker, neglekt, fatigue, apraksi, hukommelses- og oppmerksomhetsvansker, reguleringsvansker eller labilitet. Det tas forsøksvis utgangspunkt i pasientens interesser eller jobb og studier, og om pasienten skal tilbake i jobb/studier. Dersom jobb er aktuelt brukes dette aktivt i timene. Språktreningen foregår først og fremst på norsk, men også enkelte ganger på engelsk dersom dette er jobbspråket til pasienten.
Konkrete behandlingstiltak
Det gjennomføres ulike tiltak for de ulike pasientene. Som regel gjøres det en kombinasjon av 2-3 ulike metoder. Tiltakene modifiseres og tilpasses. Det vises til følgende eksempler på tiltak som anvendes:
Generelle tiltak
Tiltakene tilpasses grad av afasi og pasientens individuelle mål og behov. I tillegg til konkrete metoder gjennomføres det også generelle tiltak med utgangspunkt i nivå og mestring, samt semantiske og/eller fonologiske, visuelle, ortografiske utfall: Automatisert tale, kategoriseringsoppgaver, beskrivelse av situasjonsbilder skriftlig og muntlig, skrive ned angitte bokstaver/lyder og mobilisere ord tilknyttet gitt bokstav/lyd, lese tekst og besvare spørsmål, oversette til/fra engelsk, skrive handeliste, regne, bruke tall i setninger (klokkeslett). Bruk av strategier: Prompting, samsnakking, munnavlesing, høytlesing, skriftstøtte, imitering, bruk av gester, bruk av kommunikasjonshjelpemiddel (hvis de har og hvis mulig). Jobbe arbeidsrettet/studierettet – lage ordlister sammen med utgangspunkt i jobben/studiene, planlegge, organisere, fortelle, samt å gjøre arbeidslignende oppgaver som innebærer skriftlige og muntlige ferdigheter. Jobbe med studiestrategier hvis det er relevant og mulig.
Målsetting, pre- og posttest
For å måle endring har telelogopeden laget et sett med pre- og posttest med utgangspunkt i allerede eksisterende språktester (CAT-N, Haukeland Afasiscreeningtest og Norsk Grunntest for afasi). For å igangsette tiltak og legge en plan for de fire behandlingsukene er det viktig både med språklige mål, men også pasientens, og eventuelt pårørendes, ønsker og mål. Telelogopeden starter derfor behandlingsperioden med en kombinert målsamtale og pretest, og avslutter etter fire uker med å gjennomføre posttest. Siste time brukes til å gjennomgå resultatene, gjennomføre spørreskjema og evaluere både språklig status og deltakelse. Pårørende involveres som regel, hvis pasientene ønsker det/samtykker til det. Ofte er det språklig nødvendig. Pårørende er gjerne deltakende første og siste time. Kontakten holdes fortløpende med pårørende og pasient via telefon og tekstmelding.
Oppsummering
Vi har implementert Digital Språktrening som et fast intensivt tilbud på Sunnaas sykehus. DiSt hadde ikke vært mulig uten tekniske løsninger som ivaretar og inkluderer pasienter med alle grader av afasi. Ipaden med Berntsenløsningen gjør det enklere for pasienter med afasi å delta digitalt. Delta norsk helsenett fungerer godt for pasienter med afasi som kan bruke bankID og som har få kognitive utfall utover afasien. Digitale løsninger gjør det enklere for oss å tilby intensiv trening til pasienter, uansett hvor de befinner seg. Vi har målt pasientenes endringer og tilbakemeldinger, og samtlige har hatt språklig bedring og rapporterer om personlig utbytte av å delta i DiSt. På Sunnaas jobber vi videre med å videreutvikle tjenesten, både ved å utvide og å vurdere omfanget av tjenesten og hva den skal inkludere. I tillegg er vi i tett dialog med Innocom som leverer Berntsenløsningen, for å tilpasse løsningen så godt som mulig til pasienter med afasi.
Vi er fornøyde med å kunne tilby intensiv, tilpasset, tidsbestemt digital språktrening til pasienter med afasi i subakutt fase etter hjerneskaden.
Kilder
Bailey, D. J., Eatchel, K., & Wambaugh, J. (2015). Sound production treatment: Synthesis and quantification of outcomes. American Journal of Speech-Language Pathology, 24(4), S798–S814. https://doi.org/10.1044/2015_AJSLP-14-0127
Beeson, P. M., Higginson, K., & Rising, K. (2013). Writing treatment for aphasia: A texting approach. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 56(3), 945–955. https://doi.org/10.1044/1092-4388(2012/11-0360)
Beeson, P. M., Rising, K., & Volk, J. (2003). Writing treatment for severe aphasia: Who benefits? Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 46(5), 1038–1060. https://doi.org/10.1044/1092-4388(2003/083 )
Beeson, P. M., Rising, K., Kim, E. S., & Rapcsak, S. Z. (2010). A treatment sequence for phonological alexia/agraphia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 53(2), 450–468. https://doi.org/10.1044/1092-4388(2009/08-0229
Boyle, M., & Coelho, C. A. (1995). Application of semantic feature analysis as a treatment for aphasic dysnomia. American Journal of Speech-Language Pathology, 4(4), 94–98. https://doi.org/10.1044/1058-0360.0404.94
Bunker, L. D., Nessler, C., & Wambaugh, J. L. (2019). Effect size benchmarks for response elaboration training: A meta-analysis. American Journal of Speech-Language Pathology, 28(1), 247–258. https://doi.org/10.1044/2018_AJSLP-17-0152
Edmonds, L. A., Mammino, K., & Ojeda, J. (2014). Effect of verb network strengthening treatment (VNeST) in persons with aphasia: Extension and replication of previous findings. American Journal of Speech-Language Pathology, 23(2), S312–S329. https://doi.org/10.1044/2014_AJSLP-13-0098
Erlenkamp, S. (u.å.). Sluttrapport for prosjektet «telelogoped». Sunnaas sykehus HF. https://www.sunnaas.no/49b7f9/siteassets/dokumenter/sluttrapport-for-prosjekt-telelogoped.pdf
European Stroke Organization. (u.å.). ESO guideline directory. https://eso-stroke.org/guidelines/eso-guideline-directory/
Forskrift om godtgjørelse for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. (2007). https://lovdata.no/nav/forskrift/2007-12-19-1761
Fredriksen, M. W., & Kvisgaard, K. (2026, 14. september). Logopedene hører hjemme i helsepersonellplanen. Dagens Medisin. https://www.dagensmedisin.no/logopedene-horer-hjemme-i-helsepersonellplanen/771125
Holland, A., Munoz, M., Milman, L., & Bays, G. (2002, June). Scripts, scenarios, and treatment of aphasia [Konferansepresentasjon]. World Federation of Neurology, Aphasia, and Cognitive Disorders Study Group, Villefranche-sur-Mer, France
Innocom. (u.å.). Berntsen for helsetjenesten. https://berntsenbeinlaus.no/helsepersonell/
Kaye, R. C., & Cherney, L. R. (2016). Script templates: A practical approach to script training in aphasia. Topics in Language Disorders, 36(2), 136–153. https://doi.org/10.1097/TLD.0000000000000086
Kendall, D. L., Moldestad, M. O., Allen, W., Torrence, J., & Nadeau, S. E. (2019). Phonomotor versus semantic feature analysis treatment for anomia in 58 persons with aphasia: A randomized controlled trial. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 62(12), 4464–4482. https://doi.org/10.1044/2019_JSLHR-L-18-0257
Lacey, E. H., Lott, S. N., Snider, S. F., Sperling, A., & Friedman, R. B. (2010). Multiple oral re-reading treatment for alexia: The parts may be greater than the whole. Neuropsychological Rehabilitation, 20(4), 601–623. https://doi.org/10.1080/09602011003710993
Leonard, C., Rochon, E., & Laird, L. (2008). Treating naming impairments in aphasia: Findings from a phonological components analysis treatment. Aphasiology, 22(9), 923–947. https://doi.org/10.1080/02687030701831474
Lov om folketrygd (Folketrygdloven). (1997). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1997-02-28-19/
Lov om pasient- og brukerrettigheter (Pasient- og brukerrettighetsloven). (1999). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/
Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (Spesialisthelsetjenesteloven). (1999).
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-61?q=spesialisthelsetjenesteloven
Lutz, L. (2013). MODAK – Modalitetsaktivering i afasiundervisningen (K. Lønborg, Overs.). ViSP.
Popescu, T., Stahl, B., Wiernik, B. M., Haiduk, F., Zemanek, M., Helm, H., Matzinger, T., Beisteiner, R., & Fitch, W. T. (2022). Melodic intonation therapy for aphasia: A multi-level meta-analysis of randomized controlled trials and individual participant data. Annals of the New York Academy of Sciences, 1516(1), 76–104. https://doi.org/10.1111/nyas.14848
Python, G., Durand, E., & Masson-Trottier, M. (2025). A systematic review of Phonological Components Analysis therapy studies for aphasia. Brain Research Bulletin, 223, Article 111269. https://doi.org/10.1016/j.brainresbull.2025.111269
Sunnaas sykehus HF. (2026, 16. januar). Digital hjemmeoppfølging av afasi. https://www.sunnaas.no/behandlinger/digital-hjemmeoppfolging-av-afasi/
Wambaugh, J. L., Wright, S., Nessler, C., & Mauszycki, S. C. (2014). Combined aphasia and apraxia of speech treatment (CAAST): Effects of a novel therapy. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 57(6), 2191–2205. https://doi.org/10.1044/2014_JSLHR-L-14-0004
Torinsson, M., Saldert, C., Rödseth Smith, S., Kristensson, J., & Longoni, F. (2024). Telerehabilitation with Verb Network Strengthening Treatment (VNeST) in two participants with mild-to-moderate and moderate-to-severe aphasia: A single-case experimental design study. Aphasiology, 38(10), 1644–1667. https://doi.org/10.1080/02687038.2024.2322773
Wambaugh, J. L., Kalinyak-Fliszar, M. M., West, J. E., & Doyle, P. J. (1998). Effects of treatment for sound errors in apraxia of speech and aphasia. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 41(4), 725–743. https://doi.org/10.1044/jslhr.4104.725
Wambaugh, J. L., Wright, S., Nessler, C., & Mauszycki, S. C. (2014). Combined aphasia and apraxia of speech treatment (CAAST): Effects of a novel therapy. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 57(6), 2191–2207. https://doi.org/10.1044/2014_JSLHR-L-14-0004
Wold, M., & Hoksrud, B. (2023). Representantforslag om å styrke logopeddekningen (Dokument 8:66 S (2023–2024)). Stortinget. https://www.stortinget.no/no/saker-og-publikasjoner/publikasjoner/representantforslag/2023-2024/dok8-202324-066s/
Øra, H. P., Kirmess, M., Brady, M. C., Partee, I. A. C., Hognestad, R. B., Johannessen, B. B., Thommessen, B., & Becker, F. (2020). The effect of augmented speech-language therapy delivered by telerehabilitation on post stroke aphasia: A pilot randomized controlled trial. Clinical Rehabilitation, 34(3), 369–381. https://doi.org/10.1177/0269215519896616