Når språket brytes – et visuelt blikk på afasi

Etter et alvorlig hjerneslag i 2022 fikk jeg afasi, taleapraksi og kognitive vansker. For meg innebar dette ikke bare at ord forsvant, men at sammenheng, bakgrunn og retning i hverdagen gradvis ble utydelig. Samtaler kunne oppleves fragmenterte, situasjoner mistet kontekst, og det som tidligere var intuitivt, måtte rekonstrueres bit for bit. 

Som billedkunstner ble denne erfaringen et utgangspunkt for å undersøke hvordan språklige og kognitive brudd kan få et visuelt uttrykk. I stedet for å forsøke å «rette opp» det som var gått tapt, begynte jeg å arbeide med fragmentering, mangler og brudd som en del av bildenes struktur. 

Afasi som mer enn språk 

Afasi beskrives ofte først og fremst som en språkvanske. Min erfaring er at den også griper langt dypere – inn i forståelsen av rom, situasjoner og relasjoner. Jeg kan høre enkeltord, men miste helheten. Jeg kan se et bilde, men ha vansker med å plassere det i en sammenheng. På samme måte kan en samtale oppleves som en rekke fragmenter uten bakgrunn. 

I arbeidene mine vises dette gjennom figurer som er delvis borte, bakgrunner som mangler, og perspektiver som brytes. Det er ikke et estetisk grep i seg selv, men et forsøk på å vise hvordan mening kan løsne, og hvordan hjernen kontinuerlig forsøker å rekonstruere helhet fra det ufullstendige. 

Vigeland som ramme 

Utgangspunktet for prosjektet er en serie tegninger jeg laget for rundt ti år siden, der jeg plasserte Gustav Vigelands skulpturer i nye og uvante omgivelser i Oslo. Den gang handlet prosjektet om å synliggjøre menneskelige følelser og kroppslige uttrykk i det offentlige rom – ikke som noe privat og avgrenset, men som noe vi alle bærer med oss i hverdagen. 

Etter hjerneslaget gikk jeg tilbake til disse tegningene. Jeg kjente dem ikke lenger igjen. De måtte bearbeides på nytt. I dag lar jeg både skulpturer og omgivelser delvis gå i oppløsning. Det er som om figurene selv bærer de samme bruddene som jeg opplever i språket og tenkningen. 

Kunst som alternativt kommunikasjonsrom 

Som tidligere lærer i kunst og håndverk var språket et av mine viktigste verktøy. Etter slaget ble det vanskelig å undervise, nettopp fordi det å forklare, strukturere og formidle sammenheng ble krevende. I denne situasjonen fikk det visuelle språket en ny betydning. 

Kunstprosessen har blitt et alternativt kommunikasjonsrom – et sted der erfaringer som er vanskelige å sette ord på, kan uttrykkes visuelt. Da jeg viste arbeidene til logopeden min, opplevde hun at bildene ga et gjenkjennelig uttrykk for afasi og kognitive brudd, også slik de kan oppleves ved andre hjernelidelser, som demens. Ikke bare som ordleting, men som tap av sammenheng, tempo og oversikt. 

Prosess og rehabilitering 

Jeg arbeider mye med dyptrykk, og selve trykkprosessen har fått en særlig betydning. Den er langsom og repeterende, og ingen steg kan hoppes over uten at helheten forringes. Platen svertes inn, fargen slås av i flere omganger, papiret fuktes, og platen med papiret må gjennom grafikkpressa. Deretter må papiret ligge i press i flere dager. 

Denne langsomheten minner meg sterkt om rehabiliteringen etter slaget. Fremgang skjer gradvis, ofte nesten umerkelig, og krever tålmodighet og tilstedeværelse. På samme måte som i trykkprosessen bygges helhet opp bit for bit. For meg har dette blitt en konkret parallell mellom kunstnerisk arbeid og rehabilitering. 

Relevans for logopedisk praksis 

Jeg håper prosjektet kan være relevant også for logopeder og andre som arbeider med afasi. Bildene kan fungere som samtalestartere, refleksjonsverktøy eller innganger til å snakke om erfaringer som ellers er vanskelige å formulere. 

Afasi er individuell, men mange deler opplevelsen av tap av sammenheng – av å måtte bygge mening på nytt. Kunst kan ikke erstatte språktrening, men den kan supplere den, og åpne for forståelse, empati og dialog når ordene ikke strekker til. 

Prosjektet er pågående, akkurat som rehabilitering sjelden er lineær eller avsluttet. Det er et arbeid preget av pauser, tilbakefall, nye innsikter og langsom fremgang – og et forsøk på å gi form til det som skjer når språket brytes. 

Prosjektet vises på Galleri Briskeby med åpning 07.02.26, utstillingen står til 01.03.26.

Lenke til utstilling:  07.02- 01.03: Linda Sofie Hærnes - "Når språket brytes"  

Nettside: www.lindasofie.no 

instagram: lindasofieh